Autumn leaves will cover the surroundings of my bed

så er høsten her igjen. jeg har alltid likt høsten. den har sin egen lille skjønnhet. mange hater høsten, men jeg liker'n! og jeg liker å gå ute om høstkveldene når det regner og suser i tretoppene. da kjenner jeg at jeg blir litt sentimental. tiden går så fort, så altfor fort. og jeg venter.. mens tiden bare flyr unna. mennesker går fra forhold til forhold, og jeg bare venter. hva jeg venter på er jeg ikke helt sikker på. jeg vet ikke om kjærlighet er ment for meg. noe av meg tror at det er bare en fiksjon,  at det er noe mennesket behøver mest i livet, men at det bare eventyr. men, samtidig så gir det meg litt håp. om at en dag. så kommer den til meg.

mens man er inne på det tema, så er det en ting jeg ikke forstår meg på.. hvordan klarer folk å gå fra forhold til forhold i løpet av en/to måneder? er det bare jeg som syns det er altfor lite tid? burde man ikke bearbeide seg selv litt lenger om man er såret? jeg forstår virkelig ikke greia der. da kan man begynne å lure på om det virkelig er kjærliget i forhold. om de kanskje er sammen bare for andre grunner. det syns jeg ihvertfall er høyst merkelig. jeg selv kan bruke mange mange år på å glemme. jeg vet ikke helt om jeg har klart det enda. men jeg antar at noen mennesker får fortere følelser for andre, men da kanskje varer ikke følelsene like lenge.. ell. no. hah, aner ikke jeg. men snodig!

jeg har også vært ganske sløv i det siste. spesielt når det gjelder å svare på kommentarer, brev og lignende. men også sosialt. tingen er at jeg har slitt med søvnproblemer i 2 år snart nå., men den siste måneden har vært den verste. men jeg tror jeg vet grunnen. sovetabeletter. jeg har rett og slett blitt for vandt til å ta de, slik at hjernen setter deg i ett sløvt modus under dag tid også. men den siste uken har jeg stoppet helt med å ta de, så nå må jeg bare la hjernen registrere at ikke jeg tar en halv sovepille lenger.. slik at alt faller tilbake til normalt. denne prosessen har vært ganske trøttsom, siden det er veldig vanskelig å sovne uten en halv sovetabelett når man er så vandt til det. MEN, jeg sover bedre for hver dag, og trøttheten har gått ned.

det er bare det at hver gang jeg legger hodet på puta, så begynner tankene å spinne. uten at jeg egentlig vil det. jeg får kjøpe meg en bok, slik at jeg kan drømme meg inn i en annen verden.






peace out

Happiness Stan

åhh! dette er bra! når du tror du har hørt det meste av ett band, så dukker perler som dette opp.





frysninger fra 1:12!