David Bowie - Quicksand

Etter en lang tid borte fra denne bloggen, så har jeg fått litt inspirasjon til å skrive igjen. fokuset denne gangen blir å skrive om enkelte låter. mitt forhold til låtene og hva jeg husker fra første gang jeg hørte de. begynner "showet" med David Bowie - Quicksand Jeg har alltid likt David Bowie, men det var ikke før i 2010 at jeg hørte gjennom et helt album. nemlig Hunky Dory fra 1971. Jeg var hos en kamerat i Sarpsborg, og han bor kanskje på det høyeste stedet rundt kurland/lande området. Han hadde nettopp skaffet seg Hunky Dory på vinyl, og ville at jeg skulle høre den. mens han gikk i dusjen, så hørte jeg låtene flomme ut fra vinylspilleren mens jeg tittet ut av vinduet. Hvor man så skog så langt øyet kunne se. Det var spesielt siste låta fra side 1 som satt ett støkk i meg. Nemlig Quicksand. Det var bare noe ubeskrivelig vakkert med denne låten, mens man tittet ut på et hav av skog under seg. man forsvant til en annen verden for en stund der. og det minnet vil alltid stå seg når jeg hører denne låten nå. Refrenget har noen syke deilige akkorder som jeg har prøvd meg på i etterkant. uten helt å mestre de. Bowie er genial