jeg måtte jage noen unger som lekte på scena på speilet her engang i uken. små-høylydte unger som kanskje ikke har en bekymring i verden. jeg har aldri vært noe fan av barn. og spesielt ikke i flokk. det fins selvfølgelig unntak, men mange unger er frekke. og de sier rett ut av hva de tenker. men joda, noen unger er ålreite. helst alene. da er det mindre bråk og skrall.. når jeg tenker tilbake, så var sikkert jeg en drittunge også. jeg kunne huske at naboer og fremmende så ganske sure ut på oss unger som lekte overalt. ikke at jeg brydde meg om det på den tiden. jeg ville bare leke leke leke. og der jeg bodde når jeg var liten var ett lite leke-paradis. med en stor skog bak, og med leke muligheter overalt. det gikk veldig mye i boksen går/pøsen går. for en herlig følelse det var å være den siste igjen mens alle andre har blitt tatt. og så timer man løpet helt perfekt og man klarer akkurat å rekke til boksen før han/hun som telte å si "fri meg, fri alle". vi lekte også mye krig. og da kunne vi vandre over veldig store områder, og det kunne vare en hel dag. noen ganger var det ganske så episk!. hvis laget ditt hadde ikke sett noen på over 2 timer, så brått så ser du det andre laget i det fjerne.. så sniker man seg mot de som noen kattedyr. noen ganger skremte vi livskiten ut av hverandre.
jeg lekte også mye alene. som nå, så trives jeg i mitt eget selskap. jeg husker jeg utforsket den store skogen bak blokken. og for hver gang så gikk jeg lenger å lenger. jeg lekte at jeg var Link fra Zelda, så jeg hadde med meg en ganske fin kvist som sverd. og så la jeg på eventyr, for jeg hadde hørt at det var ulver dypt inne i skogen. hele tiden var ett sted som dro seg til meg, og når jeg kom dit, så var det nesten som ett skjult paradis/tilfluktsted. med masse grønne moser og en rennende bekk som kom fra berget. der fant jeg en merkelig ro. jeg har ikke være der på maaange år. lurer litt på om det er like fint der nå.
en kamerat og jeg fikk ett skikkelig nostalgi kick for ett halvt år siden, så vi dro tilbake til der vi lekte midt på natten. og minnene bare strømmet på. "der gjorde jeg det!" "og akkurat der så gjemte jeg meg for noen bøller." "der hadde vi en hytte!"... jeg skulle gjerne ha dratt tilbake dit igjen, i dagslys. det er jo ikke så langt herfra. bare 3-4 km.
man var bare så lykkelig når man var barn, uten noen bekymringer. så man enset ikke de voksnes verden. og akkurat der så forstår jeg de barna som raver rundt og vil bare leke. jeg skulle ønske at den voksne verden kunne vært like problemfri. nå er det karriere, kjærlighet,penger som spiller en stor rolle om man er lykkelig eller ikke. karriere har aldri vært noe særlig viktig for meg. jeg skjønner at andre satser på det,hvis man er dyktig på det man gjør. så lenge man overlever, og at man har det godt så er det nok for meg. jeg syns det er litt trist at mange folk settes i bås pga karriere. som om karrieren gjenspeiler hvordan du er som person.
men nok pwipp pwapp! jeg vil dele noen gode sanger :)
I want to be a little child again.
SvarSlett