Second Chance

Jeg er alene i leiligheten igjen. Det er veldig rart, etter den vonde tiden. det er som en ny sjanse, en ny start. Jeg kan sitte ved favoritt-plassen min ved vinduet igjen. Se på folket og himmelen, mens jeg drømmer meg bort og savner kjære folk. Har du noengang forestilt deg en person du har kjær komme gående akkurat i den gaten man ser hver eneste dag? Selv om jeg setter utrolig stor pris på de folkene som er her i  byen også. Akkurat nå daler snøen vakkert ned, og alt dette er en stor befrielse for meg. Og jeg gleder meg til fortsettelsen!